Stabæk kjørte over Gjøvik
Hjemmelaget hadde få problemer med et noe svekket Gjøviklag i Nadderudhallen søndag. 20 – 12 til pause endte til slutt opp med en klar 35 – 26 seier etter at hjemmelaget slappet av på tempoet det siste kvarteret. Kampen var i realiteten over tidlig i første omgang, bortelaget klarte ikke å henge med på Stabæks høye balltempo og var i realiteten aldri en trussel.
Foto: Dag Mathisen
|
Banens beste spiller: Linn Lygren |
Tretten minutter ut i andre omgang satte hjemmelaget på håndbrekket og bare rullet ”i mål”. De scoret bare fire mål på de sytten siste minuttene, men når Gjøvik mangler flere av sine mer rutinerte spillere kan Stabæk slippe seg litt ned og tenke på kamper som kommer. Allerede til onsdag er det ny kamp, mot Tertnes, i semifinale i cupen. Håvard ønsket å bruke alle spillerne, fordele spilletiden slik at så mange som mulig har nivået inne. I dag var det vel ingen spillere som virkelig fremhevet seg, men treneren var godt fornøyd med at laget så tydelig viser hvem som er best. I tillegg var han godt fornøyd med måten Linn Lygren utførte sin del av jobben på. Flott avslutterteknikk og gode initiativ. Hun ble også vel fortjent kåret til hjemmelagets beste spiller. Bortelagets beste spiller, strekspiller Maria Hansen, var et stadig uromoment som hjemmelaget aldri fikk tak på. Åtte mål ble det på henne, meget bevegelig og veldig god til å avslutte. Ellers synes Håvard det er flott at våre streker stadig oftere er involvert i spillet. I dag satt ikke alle avslutningene, men marginene er små og trening gjør mester. Han synes også det ble en kamp uten en tydelig ”rytme”. Bortelaget hadde en snittalder på nitten år og var vel preget av det. Vi ble noen ganger litt overivrige i forsvar og ville ut å ”stjele” ballen. Men det er ikke alltid lett å lede kamper på den måten vi gjorde i dag. For det første er kanskje ikke det noe vi gjør så ofte, for det andre sniker det seg nok inn en følelse av denne kampen kan vi ikke tape. Ingen dum følelse å ha, troen på at dette kan vi, og glede seg over den. |
Både Stine og Karoline er tatt ut i landslagstroppen som skal ut å representere, først i møbelringen cup, senere til VM i Brasil. Karoline som reserve til VM, men en reserve som skal være med på hele opplegget, ikke sitte hjemme i stua og se på!! Selv er hun kjempespent, og gleder seg veldig. Hun mener at det er viktig å fortsette å ha det gøy, tro på seg selv selv om Stabækemblemet blir byttet ut med det norske flagget. Hun har prestert på et høyt nivå over tid og bør ha den selvtilliten som behøves for å ta vare på de sjansene som dukker opp. Selv tror hun det er i forsvar hun får sjansen til å bidra først, men hun tar gjerne tak begge veier når sjansen byr seg. Hun har jo et skudd fra distanse, som med mer matching på landslaget, fort kan nå et bra internasjonalt nivå. Men da må hun først få kjenne skikkelig på nivået slik at hun vet hva som behøves, hva som skal til. Vår andre landslagspiller, Stine, viste de gangene hun slapp til at teknikk også er viktig når ballen skal kastes i håndball, ikke bare størrelse. Voldsom kraft og presisjon i den kroppen.
Stabæk er i ferd med å bli et topplag i Norge. Laget har vel aldri hatt så mange poeng før man er halvveis i serien, og ennå gjenstår to lag man kan slå. Fantastisk! Laget vinner alle kamper mot lagene bak på tabellen, ingen selvfølge det. I tillegg tar de stadig oftere poeng mot de andre topplagene. Laget virker mindre sårbart, mange spiller melder seg på, balltempo er skyhøyt og presisjonen ofte veldig bra. Noen av spillerne er litt utålmodige enkelte ganger og forsøker å avslutte før man i det hele tatt er i gang med bearbeidingen av motstandernes forvar, men det må man godta når ønsket om å bidra og få til noe er det som står i fokus. Laget fremstår i mye større grad enn før som et lag der man tidligereslet hvis man fikk et frimerke eller to i mot. Nå er det er flere ”systemer” som virker, og når man blander det med
Veldig gode individuelle prestasjoner fra stadig flere spillere blir dette stadig bedre! Og takk for det!!
Jan Egil Andresen
